mandag 20. oktober 2008

Elsk - Det samme som kjærlighet og å elske?

Da var det mandag igjen da. Dagen etter søndag, og første dagen av resten av uka. Electric Avenue av Eddy Grant og In My Arms av Mylo redder dagen. Den gode helgefølelsen dukker umiddelbart opp når man setter ipod pluggene inn i ørene og skrur opp volumet for fullt. Party tenker jeg. Bakerst i klasserommet og midt i norsk timen. Party ja. Den må jeg nok se litt lengre etter. Har litt norsk arbeid å gjøre. Lese, lese og lese. Ikke alltid like gøy, men av og til er det faktisk ikke så værst. Det må jo tross alt til for å ha noe å skrive om. Inspirasjon kan vel kanskje være et stikkord.. ?

Beskjeden var vel egnetlig ganske grei. Vi fikk velge fritt hva slags litteratur vi ville lese om fra norsk boka Spenn. Deretter var det bare å sette i gang og skrive litt om det moderne gjennombruddet og kanskje knytte det opp mot det vi hadde lest. Mitt valg falt på Arne Garborg og et av hans dikt ved navn; Elsk


Den galne guten min hug hev dåra;
eg fanga sit som ein fugl i snòra;
den galne guten, han gjeng so baus;
han veit at fuglen vil aldri laus.

Å gjev du batt meg med bast og bende;
Å gjev du batt meg so bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile verdi kom burt for meg!

Ja kunde eg rett mi runelekse,
eg vilde inn i den guten vekse;
eg vilde vekse meg i deg inn,
og vera berre hjå guten min.

Å du som bur meg i hjarta inne,
du magti fekk yvi alt mitt minne;
kvart vesle hùgsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um soli lyser på himlen blanke,
no ser ho deg! det er all min tanke;
um dagen dovnar og skùmring fell:
skal tru han tenkjer på meg i kveld?

Um vinden strid yvi heidi susar,
det gule håret ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt.

Å berre timane vilde skride,
og berre dagane vilde lide!
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, trala, trala!

Hvorfor jeg valgte akkurat denne teksten av så mange?Godt spørsmål, men det var vel bare selve ordet Elsk som tiltrakk meg og gjorde at jeg bare måtte lese diktet og finne ut hva det egentlig handlet om. Hva det stod for. Det var altså ordet som dro meg til teksten. Ordet som valgte oppgaven for meg. Så hvorfor er jeg så tiltrukket av ordet elsk kan man jo da spørre seg? Det var det da. Hvem liker vel ikke litt kjærlighet? Alle har jo hatt en de har vært glad i eller en de har vært forelsket i. Det er jo en naturlig del av livet. Å ikke bli tiltrukket av kjærlighet er vanskelig. Det jeg prøver å si er vel at alle vil bli elsket. Hvem vil vel ikke det? Det er noe vi alltid strever etter. Kanskje ikke alltid like bevisst, men det ligger der i underbevisstheten i mye av det vi gjør. Men tilbake til selve ordet; ELSK.

Fremfor alt så forbinder jeg dette ordet med kjærlighet. Det å være glad i noen eller noe. Et menneske eller et dyr. Det kan være både familie, venner eller et kjæledyr. Uansett form så forbinder jeg ordet Elsk med en forkjærlighet for noe – ikke nødvendig vis en sterk, intim kjærlighet mellom to personer eller for noe konkret i det hele tatt, men jeg ser også på ordet som en nestekjærlighet for de menneskene som er rundt deg hver dag. En kjærlighet for det og de personene som gjør at man klarer å komme seg gjennom dagen. De som skaper historiene og gledene rundt deg. Med andre ord kan kjærlighet være så mangt. Slik som Robert Browning i et sitat om kjærlighet så godt forklarer: «Ta vekk kjærligheten - og vår jord blir en grav.»

Men nok en gang en liten digresjon. Diktet jeg nå skal ta for meg er skrevet av Arne Gaborg og er et utdrag fra Haugtussa som er en samling med 70 dikt om en ung, synsk jente ved navn Veslemøy, derav navnet Haugtussa, da hun kan se fremtiden og kan få kontakt med de underjordiske. Denne diktsyklusen ble skrevet i 1895 og er et av hovedverkene innenfor den norske nyromantikken. Som det står i boka på side 330; Det er en hyllest til livskraft og pågangsmot.


Noe som gjør at denne diktsamlingen er blant de mer kjente, er vel fordi komponisten Edvard Grieg har satt musikk til deler av diktene. Garborg vekslet nemlig mellom ulike stroferytmer og rimmønster, og skapte dermed et slags musikals preg over sin diktning. Dette har også blitt et godt hjelpemiddel i å gjøre teksten enda mer «fengende» for leseren, da den på denne måten fanger diktets rytme og igjen leserens interesse. Det blir sagt at Garborg var en fritenker med sterke meninger om mangt. Det jeg tror Garborg ville med utdraget Elsk fra diktsyklusen Haugtussa, var kanskje å fremheve tema som den naturlige kjærlighet og hvordan forelskelsen påvirker oss, og kan gjøre oss gal av lengsel etter å vente på den man elsker.

Å tolke et slikt dikt blir nesten litt for vanskelig. Slik som jeg ser det finnes det ikke helt noen fasit svar. Hva vet vel vi hva han tenkte da han satt å skrev dette diktet? Derfor velger jeg å se på hva jeg forbinder han ord med og tolke det ut ifra hvordan jeg forstår tekstens helhet. Hvordan mitt syn på kjærlighet er, vil da kanskje ha noe å si for hvordan jeg velger å tolke oppgaven. Andre velger kanskje å se helt eller mindre bort fra temaet kjærlighet og kan kanskje se andre sammenhenger til diktet. Vi mennesker er alle så forskjellige, og vi har så mange forskjellige måter å forstå og forklare ting på. Har jeg da løst denne oppgaven feil? Det er jeg ikke sikker på selv engang. Var vel kanskje ikke helt sånn som en lærer ville ha det til, men så var det jo den måten vi tolker et svar på da. Jeg valgte litt fritt og dermed skrev jeg også litt fritt. Det blir vel sånn av og til når man ikke helt vet hva man vil skrive eller ei. Ordene bare strømmer på. Kanskje en god ting om det man skriver har et poeng eller har en mening? Vi får håpe at dette henger på greip.

Så nok igjen over og ut!


Kilder hentet fra;

1 kommentar:

Ingunn sa...

Her var det mye bra! Du reflekterer både over egne dager og ordet Elsk, og diktet settes i sin rette sammenheng.