Så en nærmere titt på Henrik Ibsen, også omtalt som den moderne dramaets far. For 180 år siden, den 20.mars 1828 kom Henrik Ibsen til verden som sønn av en velstående mann fra Skien. Livet hans var preget av farens formue og det sosiale livet i borgerskapet, men i en alder av 8 år tok det brått slutt da faren gikk konkurs. Hans overdådige livsstil og forretningen som stadig gikk dårlige, gjorde at familien Ibsen måtte flytte til utkanten av Skien. Senere, etter konfirmasjonen ble Henrik Ibsen sendt til Grimstad for å jobbe som læregutt ved et apotek. I denne perioden kan man si han han levde et slags dobbeltliv, da det var i disse tider at hans dikter- og forfatterkunster virkelig slo til. Om dagen jobbet han som vanlig i apoteket, mens om natten satt han oppe å skrev på sitt første skuespill, nemlig Catilina som ble ferdig i 1850. Det var fra nå at han for alvor begynte å ta fatt på skrivningen.
Hans forfatterskap strekker seg over 50 år og viser en tydelig utvikling fra en ung start med idealistisk tro til en slags resignasjon av dette på slutten av hans senere år. Det kan virke som om Ibsens tro på de liberale verdienes muligheter innenfor det borgerlige samfunnet ble borte i løpet av hans mange år med forfatterskap og drama skrivning, at det var hans utvikling i takt med samtidens tanker og de litterære periodene som forandret hans tankegang og syn.
Ibsens bakgrunn og livsløp har vært viktig og essensielt for hans forfatterskap, og uten denne bakgrunnen hadde trolig mange av hans mesterverk ikke blitt gjennomført. Ibsen var forfatter gjennom flere litteraturhistoriske perioder, og hans forfatterskap ble tydelig preget av dette. Man kan se en klar sammenheng mellom Ibsens utvikling som forfatter og de ulike litterære periodene som Nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken. Man kan dele inn Ibsens litterære virksomheten i fire hoveddeler:
1.Dramaer med motiv fra historie og folkeviser
2.Realistiske samtidsdramaer
3.Idédramaer
4.Realistiske samtidsdramaer med symbolske og psykologiske virkemidler
Det som virkelig kjennetegner Henrik Ibsens dramaer, er bruken av den såkalte «retrospektive metoden». Dette er en teknikk som innebar at han rullet opp fortiden for tilskuerne gjennom dialogen som fant sted på scenen. Med andre ord så gav han tilskuerne et tilbakeblikk som fortalte bakgrunnen for nå tids- handlingen som foregikk. På denne måten unngikk Ibsen å benytte andre og mer kunstige metoder for å informere publikum om hva som hadde skjedd tidligere. Et annet kjennetegn ved Ibsens dramaer er hans bruk av symboler. Noen stykker er mer symbolske enn andre, slik som Hedda Gabler, hvor handlingen dreier seg bort fra det hverdags realistiske og uttrykker psykologiske problemer gjennom bruken av symboler. Hedda Gabler er et pessimistisk stykke som omhandler en kvinne som er «fanget» i et borgerlig ekteskap. Hedda, som er stykkets hovedperson, er gift med en mann hun ikke elsker og ble tvunget inn i ekteskapet på grunn av økonomiske årsaker. Hun er lenket til hjemme og lengter etter et annet liv hvor hun er fri og uavhengig av sin mann og økonomiske begrensninger. Dessverre ender dette stykket med en tragedie, da Hedda skyter seg selv når hun forstår at hun ikke vil kunne bryte ut av ekteskapet.
Hedda Gabler, og Et dukkehjem er et av Ibsens mest berømte og spilte stykker gjennom tidene. Begge stykkene omhandler det samme, nemlig om kvinner som føler seg fanget i borgerlige ekteskap. Men det som også skiller dem så sterkt fra hverandre er når og hvordan de ble skrevet. Et dukkehjem kom ut 11 år før Hedda Gabler og kom fra en tid hvor Ibsen viste en mer idealistisk tro på de liberale verdienes muligheter innenfor det borgerlige samfunnet. Han viste en sterkere positivitet og tro på muligheten om frihet gjennom et likestilt samfunn i Et dukkehjem, enn da han skrev Hedda Gabler. Hedda Gabler blir derfor en mer drepende kritikk av borgerskapets dobbeltmoral, hvor Ibsen på den ene siden påpeker individets frihet og rettigheter, men på den andre siden påpeker hvordan idealene ble systematisk undertrykket.
Det skal virkelig sies at Henrik Ibsen fortjener tittelen som en av verdens mest fremste dramatiker gjennom tidene. Hans dramatiske teknikk , realistiske form og bruk av den retrospektive metoden revolusjonerte det moderne dramaet. Han viste et stort sosialt engasjement i sine stykker og flettet inn samfunns analyser, eksistensielle og psykologiske konflikter, symboler som underbygget dramaene, og en kunstnerisk replikkkunst med faste og stramt komponerte oppbygninger av dramaene. Han var en mann som var flittig i sin bruk av ord, og fortsatt den dag i dag blir mange av hans verk fremført på teatre som skuespill eller i form som bokutgivelser. De har fortsatt en viktig betydning for verdenslitteraturen.
Kilder hentet fra:
- Spenn Vg3 side 39
- http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
- http://www.ibsen.net/index.gan?id=620&subid=0
- http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html
- http://www.daria.no/skole/?tekst=2890 (avsnittet om Ibsen)
- http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
- http://no.wikipedia.org/wiki/Peer_Gynt
- http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
- http://no.wikipedia.org/wiki/Et_dukkehjem
- http://www.ibsen.net/index.gan?id=126&subid=0
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar