Den lille verdenskjente ...

O, grubl ei over hva der ei kan endres...? Hørt det før? Da kom endelig blogg tittelen min til nytte da. Jeg hentet nettopp dette sitatet fra Henrik Ibsen for en stund tilbake siden, da vi begynte smått å prate om blant annet Henrik Ibsen og resten av gullrekka som har hatt en stor betydning for både Norges og verdens litteraturen. På bakgrunn av dette og Ibsens betydning som en verdenskjent og anerkjent dramatiker og forfatter, valgte jeg hans sitat som overskrift da han er en mann av kloke ord som visste hva han snakket om. Som overskrifter tilsier; Det nytter ikke å sitte å gruble over fortiden og det som alt har skjedd. Gjort er gjort og man må se videre og slutte å gruble over det som ikke lenger kan forandres og endres.

Så en nærmere titt på Henrik Ibsen, også omtalt som den moderne dramaets far. For 180 år siden, den 20.mars 1828 kom Henrik Ibsen til verden som sønn av en velstående mann fra Skien. Livet hans var preget av farens formue og det sosiale livet i borgerskapet, men i en alder av 8 år tok det brått slutt da faren gikk konkurs. Hans overdådige livsstil og forretningen som stadig gikk dårlige, gjorde at familien Ibsen måtte flytte til utkanten av Skien. Senere, etter konfirmasjonen ble Henrik Ibsen sendt til Grimstad for å jobbe som læregutt ved et apotek. I denne perioden kan man si han han levde et slags dobbeltliv, da det var i disse tider at hans dikter- og forfatterkunster virkelig slo til. Om dagen jobbet han som vanlig i apoteket, mens om natten satt han oppe å skrev på sitt første skuespill, nemlig Catilina som ble ferdig i 1850. Det var fra nå at han for alvor begynte å ta fatt på skrivningen.

Hans forfatterskap strekker seg over 50 år og viser en tydelig utvikling fra en ung start med idealistisk tro til en slags resignasjon av dette på slutten av hans senere år. Det kan virke som om Ibsens tro på de liberale verdienes muligheter innenfor det borgerlige samfunnet ble borte i løpet av hans mange år med forfatterskap og drama skrivning, at det var hans utvikling i takt med samtidens tanker og de litterære periodene som forandret hans tankegang og syn.
Ibsens bakgrunn og livsløp har vært viktig og essensielt for hans forfatterskap, og uten denne bakgrunnen hadde trolig mange av hans mesterverk ikke blitt gjennomført. Ibsen var forfatter gjennom flere litteraturhistoriske perioder, og hans forfatterskap ble tydelig preget av dette. Man kan se en klar sammenheng mellom Ibsens utvikling som forfatter og de ulike litterære periodene som Nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken. Man kan dele inn Ibsens litterære virksomheten i fire hoveddeler:

1.Dramaer med motiv fra historie og folkeviser
2.Realistiske samtidsdramaer
3.Idédramaer
4.Realistiske samtidsdramaer med symbolske og psykologiske virkemidler

Det som virkelig kjennetegner Henrik Ibsens dramaer, er bruken av den såkalte «retrospektive metoden». Dette er en teknikk som innebar at han rullet opp fortiden for tilskuerne gjennom dialogen som fant sted på scenen. Med andre ord så gav han tilskuerne et tilbakeblikk som fortalte bakgrunnen for nå tids- handlingen som foregikk. På denne måten unngikk Ibsen å benytte andre og mer kunstige metoder for å informere publikum om hva som hadde skjedd tidligere. Et annet kjennetegn ved Ibsens dramaer er hans bruk av symboler. Noen stykker er mer symbolske enn andre, slik som Hedda Gabler, hvor handlingen dreier seg bort fra det hverdags realistiske og uttrykker psykologiske problemer gjennom bruken av symboler. Hedda Gabler er et pessimistisk stykke som omhandler en kvinne som er «fanget» i et borgerlig ekteskap. Hedda, som er stykkets hovedperson, er gift med en mann hun ikke elsker og ble tvunget inn i ekteskapet på grunn av økonomiske årsaker. Hun er lenket til hjemme og lengter etter et annet liv hvor hun er fri og uavhengig av sin mann og økonomiske begrensninger. Dessverre ender dette stykket med en tragedie, da Hedda skyter seg selv når hun forstår at hun ikke vil kunne bryte ut av ekteskapet.

Hedda Gabler, og Et dukkehjem er et av Ibsens mest berømte og spilte stykker gjennom tidene. Begge stykkene omhandler det samme, nemlig om kvinner som føler seg fanget i borgerlige ekteskap. Men det som også skiller dem så sterkt fra hverandre er når og hvordan de ble skrevet. Et dukkehjem kom ut 11 år før Hedda Gabler og kom fra en tid hvor Ibsen viste en mer idealistisk tro på de liberale verdienes muligheter innenfor det borgerlige samfunnet. Han viste en sterkere positivitet og tro på muligheten om frihet gjennom et likestilt samfunn i Et dukkehjem, enn da han skrev Hedda Gabler. Hedda Gabler blir derfor en mer drepende kritikk av borgerskapets dobbeltmoral, hvor Ibsen på den ene siden påpeker individets frihet og rettigheter, men på den andre siden påpeker hvordan idealene ble systematisk undertrykket.

Det skal virkelig sies at Henrik Ibsen fortjener tittelen som en av verdens mest fremste dramatiker gjennom tidene. Hans dramatiske teknikk , realistiske form og bruk av den retrospektive metoden revolusjonerte det moderne dramaet. Han viste et stort sosialt engasjement i sine stykker og flettet inn samfunns analyser, eksistensielle og psykologiske konflikter, symboler som underbygget dramaene, og en kunstnerisk replikkkunst med faste og stramt komponerte oppbygninger av dramaene. Han var en mann som var flittig i sin bruk av ord, og fortsatt den dag i dag blir mange av hans verk fremført på teatre som skuespill eller i form som bokutgivelser. De har fortsatt en viktig betydning for verdenslitteraturen.

Kilder hentet fra:

• Spenn Vg3 side 39

• http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

• http://www.ibsen.net/index.gan?id=620&subid=0

• http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html

• http://www.daria.no/skole/?tekst=2890 (avsnittet om Ibsen)

• http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

• http://no.wikipedia.org/wiki/Peer_Gynt

• http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere

• http://no.wikipedia.org/wiki/Et_dukkehjem

• http://www.ibsen.net/index.gan?id=126&subid=0

En "fremmedfølelse"?

Endelig Fredag!! Da var det gått enda en uke, og vi er flere skritt nærmere desember og jul! Dagens blogg innlegg skulle handle om en fremmedfølelse. Hva er så denne følelsen for noe? Det er jo der problemet og oppgaven dukker opp. En fremmedfølelse er noe som kan være vanskelig å sette ord på. Det kan ha en forskjellig betydning fra person til person, og kan assosieres med flere ting – alt uavhengig av personen og hvordan man ser på ulike ting. Med dette som bakgrunn, tenkte jeg derfor å lage et lite merkverdig og rart dikt om hva jeg selv føler og assosierer når jeg hører ordet fremmedfølelse;

Noe ukjent. Noe nytt og annerledes.

En sensasjon, en følelse. Kanskje ubehag(elig)? Kanskje ikke?

Fremmedfølelse.

En fri rytme. En fri takt. En fri tanke. Noe som gir en fremmedfølelse.

Noe rart, noe som skiller seg ut fra det vanlige. En ut av deg sjæl' opplevelse?

Det finnes så mange ord som kan beskrive denne følelsen. En fremmedfølelse. Det kan være så mangt.

En tanke om noe forskjellig og noe ulikt det vanlige. Noe ulikt det ordinære. En følelse av å føle seg annerledes?

En situasjon. En følelse. Et menneske. En tanke.

Å kjenne seg fremmed, annerledes og forskjellig fra et nytt sted, fra nye mennesker. En assosiasjon til noe nytt. En fremmedfølelse kan være så mangt.

Elsk - Det samme som kjærlighet og å elske?

Da var det mandag igjen da. Dagen etter søndag, og første dagen av resten av uka. Electric Avenue av Eddy Grant og In My Arms av Mylo redder dagen. Den gode helgefølelsen dukker umiddelbart opp når man setter ipod pluggene inn i ørene og skrur opp volumet for fullt. Party tenker jeg. Bakerst i klasserommet og midt i norsk timen. Party ja. Den må jeg nok se litt lengre etter. Har litt norsk arbeid å gjøre. Lese, lese og lese. Ikke alltid like gøy, men av og til er det faktisk ikke så værst. Det må jo tross alt til for å ha noe å skrive om. Inspirasjon kan vel kanskje være et stikkord.. ?

Beskjeden var vel egnetlig ganske grei. Vi fikk velge fritt hva slags litteratur vi ville lese om fra norsk boka Spenn. Deretter var det bare å sette i gang og skrive litt om det moderne gjennombruddet og kanskje knytte det opp mot det vi hadde lest. Mitt valg falt på Arne Garborg og et av hans dikt ved navn; Elsk

Den galne guten min hug hev dåra;
eg fanga sit som ein fugl i snòra;
den galne guten, han gjeng so baus;
han veit at fuglen vil aldri laus.

Å gjev du batt meg med bast og bende;
Å gjev du batt meg so bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile verdi kom burt for meg!

Ja kunde eg rett mi runelekse,
eg vilde inn i den guten vekse;
eg vilde vekse meg i deg inn,
og vera berre hjå guten min.

Å du som bur meg i hjarta inne,
du magti fekk yvi alt mitt minne;
kvart vesle hùgsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um soli lyser på himlen blanke,
no ser ho deg! det er all min tanke;
um dagen dovnar og skùmring fell:
skal tru han tenkjer på meg i kveld?

Um vinden strid yvi heidi susar,
det gule håret ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt.

Å berre timane vilde skride,
og berre dagane vilde lide!
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, trala, trala!

Hvorfor jeg valgte akkurat denne teksten av så mange?Godt spørsmål, men det var vel bare selve ordet Elsk som tiltrakk meg og gjorde at jeg bare måtte lese diktet og finne ut hva det egentlig handlet om. Hva det stod for. Det var altså ordet som dro meg til teksten. Ordet som valgte oppgaven for meg. Så hvorfor er jeg så tiltrukket av ordet elsk kan man jo da spørre seg? Det var det da. Hvem liker vel ikke litt kjærlighet? Alle har jo hatt en de har vært glad i eller en de har vært forelsket i. Det er jo en naturlig del av livet. Å ikke bli tiltrukket av kjærlighet er vanskelig. Det jeg prøver å si er vel at alle vil bli elsket. Hvem vil vel ikke det? Det er noe vi alltid strever etter. Kanskje ikke alltid like bevisst, men det ligger der i underbevisstheten i mye av det vi gjør. Men tilbake til selve ordet; ELSK.

Fremfor alt så forbinder jeg dette ordet med kjærlighet. Det å være glad i noen eller noe. Et menneske eller et dyr. Det kan være både familie, venner eller et kjæledyr. Uansett form så forbinder jeg ordet Elsk med en forkjærlighet for noe – ikke nødvendig vis en sterk, intim kjærlighet mellom to personer eller for noe konkret i det hele tatt, men jeg ser også på ordet som en nestekjærlighet for de menneskene som er rundt deg hver dag. En kjærlighet for det og de personene som gjør at man klarer å komme seg gjennom dagen. De som skaper historiene og gledene rundt deg. Med andre ord kan kjærlighet være så mangt. Slik som Robert Browning i et sitat om kjærlighet så godt forklarer: «Ta vekk kjærligheten - og vår jord blir en grav.»

Men nok en gang en liten digresjon. Diktet jeg nå skal ta for meg er skrevet av Arne Gaborg og er et utdrag fra Haugtussa som er en samling med 70 dikt om en ung, synsk jente ved navn Veslemøy, derav navnet Haugtussa, da hun kan se fremtiden og kan få kontakt med de underjordiske. Denne diktsyklusen ble skrevet i 1895 og er et av hovedverkene innenfor den norske nyromantikken. Som det står i boka på side 330; Det er en hyllest til livskraft og pågangsmot.

Noe som gjør at denne diktsamlingen er blant de mer kjente, er vel fordi komponisten Edvard Grieg har satt musikk til deler av diktene. Garborg vekslet nemlig mellom ulike stroferytmer og rimmønster, og skapte dermed et slags musikals preg over sin diktning. Dette har også blitt et godt hjelpemiddel i å gjøre teksten enda mer «fengende» for leseren, da den på denne måten fanger diktets rytme og igjen leserens interesse. Det blir sagt at Garborg var en fritenker med sterke meninger om mangt. Det jeg tror Garborg ville med utdraget Elsk fra diktsyklusen Haugtussa, var kanskje å fremheve tema som den naturlige kjærlighet og hvordan forelskelsen påvirker oss, og kan gjøre oss gal av lengsel etter å vente på den man elsker.

Å tolke et slikt dikt blir nesten litt for vanskelig. Slik som jeg ser det finnes det ikke helt noen fasit svar. Hva vet vel vi hva han tenkte da han satt å skrev dette diktet? Derfor velger jeg å se på hva jeg forbinder han ord med og tolke det ut ifra hvordan jeg forstår tekstens helhet. Hvordan mitt syn på kjærlighet er, vil da kanskje ha noe å si for hvordan jeg velger å tolke oppgaven. Andre velger kanskje å se helt eller mindre bort fra temaet kjærlighet og kan kanskje se andre sammenhenger til diktet. Vi mennesker er alle så forskjellige, og vi har så mange forskjellige måter å forstå og forklare ting på. Har jeg da løst denne oppgaven feil? Det er jeg ikke sikker på selv engang. Var vel kanskje ikke helt sånn som en lærer ville ha det til, men så var det jo den måten vi tolker et svar på da. Jeg valgte litt fritt og dermed skrev jeg også litt fritt. Det blir vel sånn av og til når man ikke helt vet hva man vil skrive eller ei. Ordene bare strømmer på. Kanskje en god ting om det man skriver har et poeng eller har en mening? Vi får håpe at dette henger på greip.

Så nok igjen over og ut!

Kilder hentet fra;

• Spenn Vg3 av Cappelen DAMM fra side 330
• http://no.wikipedia.org/wiki/Haugtussa

Late dager?

Nå er det søndag. Dagen før mandag. Dagen før første skoledag og dagen før resten av uka. Æsj, tenker jeg. Søndag er en kjip dag. Man vil hvile ut, slappe av hele dagen – noe man alltid ender opp med å gjøre tilslutt. Men hva med tiden mellom å slappe av og å slappe av da? Det er vel der den dårlige samvittigheten dukker. Den lille stemmen som sier at kanskje det hadde vært litt lurt å gjort litt lekser og innleveringer? Eller kanskje det hadde vært litt lurt å tatt seg en løpetur ute i den friske morgensola? Lurt er det vel tenker jeg, men alt er jo relativt.

Dessverre må jeg nok innrømme at den teite stemmen har nok rett. Men så var det jo det problemet med å komme seg opp av den deilige og varme sengen da. Lettere blir det nok ikke med tanken på alle de leksene og oppgavene som ligger i skjul og venter på meg. Når en mor i tilleg roper og skriker om jeg ikke kan stikke å rydde ut av to stapp fulle bodene med bare tull og tøys, nei da vil jeg heller bare snu puta over hodet og late som jeg verken har hørt hun eller noe av det jeg har ligget å tenkt på. Glemme alt og late som om livet er en drøm virker som et mye bedre alternativ. Men 18 år og stor jente. Det har jeg nå blitt. Til fordel og til ulempe. Ulempene kan være mange, men livet hadde nok blitt litt kjedelig uten dem. Mye har jeg lært, men mye gjenstår.

Etter å ha kommet meg opp av sengen og spist en god frokst, setter jeg meg foran den stipete skolepc' skjermen fra HP. Hva jeg mener med striper? Det er jo de teite farge stripene som plutselig fra ingensteder bare dukker opp på skjermen og hindrer meg i å se alt som foregår på Pc'n. Sykt irriterende. Men det er visst ikke blitt irriterende nok til at jeg har orket å ringe HP. Tross alt må man jo gå en uke uten pc hvis man i det hele tatt vil få noe fikset. Men dette var vel en digresjon.

Det jeg egentlig skulle komme frem til, var vel at gjennom min siste reaserch for riktig informajson til norsk artikkelen fant jeg en litt artig side som jeg aktisk aldri før hade vært borti. Nemlig Ikkepedia. Siden har hentet sitt konsept og inspirasjon fra wikipedia, men i denne versjonen er absolutt alt så kalt «bullshit». Ordet Bullshit kan man forsåvidt også få en forklaring på, dersom man ikke vet dens betydning. Lurer du på hvordan jeg fant denne siden? Alt jeg gjorde var å søke på et bilde som kunne passe inn i en artikkel om samnorsk, men istedet så fant jeg bildet som vist ovenfor.

Men nå skal jeg ikke si så veldig mye mer. Det er jo tross alt søndag. Ferdig med lekser og slit, så nå kan jeg endelig gå å slappe av igjen! Så take a chill pill og nytidag og resten av uka. Over og ut!

Kampen for bloggens tilværelse

Da var det på’n igjen med bloggingen! Denne gangen skulle jeg ta for meg Charles Darwin og hans betydning for historien. Å dette skulle bare forklares kort! ”Jaja”, tenker jeg da. Charles Darwin. Kort og kanskje helst godt forklart også. Tanker svirrer i hodet. Hva er det viktigste jeg vet om han da?”Artenes opprinnelse”, biologi, det natuirlige utvalget = evolusjon.

Ja, Det dukket visst opp noe kjent og bemerkelsesverdig her. Ikke så rart når noe av det første jeg lærte i naturfag på barneskolen var at Darwin var en av de få som hadde hatt størst vitenskapelig betydning for vår historie og oppfattelse av verden idag. Tross alt, det var jo han som ”oppfant” eller grunnla den moderne biologien som vi også fortsatt bruker den dag i dag.

Darwin kom med nye teorier om samspillet i naturen og hans teori om hvordan alt liv på jorden har utviklet seg i gjennom millioner av år med evolusjon gjennom en naturlig seleksjon har blitt verdenskjent. Ikke bare det, denne teorien har også hatt en enorm innflytelse på det moderne samfunnet vi lever i. Men nå som vi nærmer oss 2009, så burde vi kanskje ta en nærmere titt på når Charles Darwin ble født. For den 12.februar 2009 er det akkurat 200 år siden britiske Darwin kom til verden med sine mange teorier og hentydninger, og dermed har det også gått 150 år siden han gav ut sitt verdenskjente og banebrytende hovedverk – Boken Artenes opprinnelse.

Det tok han over 20 år å samle sammen nok underbyggende informasjon og dokumentasjon til å tørre å publisere boken som støttet opp hans teorier om evolusjonen – den naturlige seleksjon, også kalt Darwinismen.Boken var så banebrytende at den ikke bare revolusjonerte biologien, men også hele verdensbildet slik det var på 1800 tallet. For før denne teorien ble sluppet løs var det nemlig religionene som i større grad hadde vært med på å forklare hvordan verden, menneskene og livet ble til, og med dette endret mange menneskers livssyn seg. Etter Darwin og evolusjonsteorien var det slutt på at kirken hadde noe å si om naturvitenskap.

Darwins nye forklaringer på hvordan livet ble til og på selve utviklingen av livet, gjorde at religionene og kirkene mistet deres flere hundre år med makt. Med andre ord, skapte Darwin en slags revolusjon som ”fri gjorde” mennesket fra å ”låse” seg inn med kirkens syn. Darwins teorier skapte nye tanker som gjorde at mennesket har modernisert seg, sett nye sider og muligheter ved verdens, livets og menneskets historie.Kampen for tilværelsen, teorien om det naturlige utvalg der kun de best tilpassede individene overlever er noe stort sett alle tror på idag. Det gjelder iallefall for meg. Kampen for tilværelsen skjer fra første minutt etter man har blitt født. For å overleve må man søke den tilværelsen man trenger, og i naturen er det kun de sterkeste som overlever. Dette har ikke forandret seg og fortsatt den dag i dag må vi alle kjempe for tilværelsen – dog noen må kjempe mer og hardere enn andre. Man kan iallefall si at Darwinismen har påvirket mange forskjellige typer mennesker og gitt oss alle noe å bryne oss på. ”Det’ ække bare komme her og komme der”. Kunst, litteratur og andre vitenskapelige grener som medisin, ernæring, psykologi og astronomi er blant annet noen som har blitt påvirket av Darwins teorier og Darwinismen. Kunsten og litteraturen fikk hentet mye inspirasjon fra Darwins evolusjonsteori om at alt liv gjennom millioner av år hadde utviklet seg fra det samme opphavet. Men med nye revolusjonerende tanker, skapte det også nye spørsmål. Undringer over hvordan det kunne oppstå ulike ”slag” eller arter av dyr, planter, mennesker og andre levende organismer gav nye svar som at det på veien mot evolusjon hadde det oppstått individuell variabilitet slik at alle levende individer brakte med seg noen av sine bedre gener videre for å tilpasse seg naturen og livet bedre, og videre skape et individ som kunne tilpasse seg enda bedre.

Mye skulle vært sagt og mye er det å forstå! Men nå begynner jeg å komme ved veis ende selvom det fortsatt står mye usagt naturforskeren Darwin. Men sist skal nevnes; Han har revolusjonert menneskers tankegang, og det er mye takket være han at vi kan kalle oss litt smarte, til tross for at hans teorier også har blitt misbrukt av mindre heldige personer. Men over og ut, nå skvetter jeg ut av denne bloggen for nå. Da var det bare hei hopp til neste stopp.

Kilder:

• Boken Spenn VG3 utgitt av Cappelen DAMM
• http://www.charlesdarwin.no/darwin.html
• http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Muntlig retorikk: Oppgaver om Barack Obama

Oppgaven jeg valgte å ta for meg i dag, gikk ut på at jeg skulle se på Obamas akseptasjonstale foran 85 000 tilskuere og 38 millioner tv-seere, og svare på noen spørsmål som lød som følgende;

a.) Hvordan åpner Obama talen sin? Hva gjør han for å skape etos?
-Obama åpner talen sin med å takke ja til å være demokratenes president kandidat og ytrer sin takknemlighet til alle sine amerikanske medborgere, Hillary Clinton,hennes mann - den tidligere presidenten Clinton, til hans visepresident Biden og til andre tidligere presidenter- som Ted Kennedy, som alle var sterke demokrater som jobbet hardt og lyktes i å gjøre Amerika til en bedre nasjon. For å styrke sin ethos, hans troverdighet ovefor folket forteller han om seg selv, sin kone (hans livskjærlihet) og sine barn. Han forteller om hvordan han vil at hans døtre skal få like muligheter sjangser som andre til å gå på college. At alle barn i Amerika har en lik rett til utdanning.

Obama er flink til å bruke refrengaktige slagord til å fremme budskapet sitt. I denne talen er det «Amerikas løfte eller Americas promise» som er hovedbudskapet. Han viser til uttalelser fra sin motstander John McCain hvor det blir sagt at det amerikanske folket bare ''sutrer og griner''. Denne uttalelsen løfter og fremmer Obamas syn om at Amerikanerne er et sterkt folk som hele tiden må jobbe hardt for å sikre seg sine rettigheter som skole, helse tilbud og andre ting de trenger og vil ha.
Han viser til typiske hendelser som skjer hverdag i Amerika – om hvordan en kvinne som bare er få steg unna pensjonist tilværelsen som risikerer å miste alt hun eier og har i det hun får en sykdom. For tross alt, må jo Amerikanerne selv punge ut for opphold og behandling på sykehus – og stakkars de som da ikke har råd til syke -eller livsforsikring!
Gjentagelsen som «Americas promise», eksempler fra hvordan dagens Bush regjering mislykkes i å hjelpe de som trenger det mest og vise til hvordan Amerikas løfter vil hjelpe og skape forandring, er med på å skape rytme og kraft i talen til Obama. Med rytme og ethos, vil også talen påvirke lytterne og dermed sette seg fast hos tilhørerne.

Obama avslutter sin tale med å igjen takke for seg og velsigner Amerika, slik som alle Amerikanere flest gjør. Med andre ord, han både innleder og avslutter talen med å takke for seg og vise ydmykhet. Det kan vel kalles for inclusio selv om det ikke er en veldig sterk inclusio. Men hans publikum vil iallefall huske Obama som en oppriktig ydmyk og takknemlig person.
Andre ting Obama gjør for å fremme sin ethos er å fortelle om hvordan han vil forandre Amerika. Hvordan han politisk vil forandre økonomien i Amerika. Ved å virke oppriktig og legge seg selv frem som en helt alminnelig amerikansk statsborger vinner han seg frem til alle de vanlige menneskene i Amerika. For tross alt, så et det jo ingen bedre enn de typiske hverdagslige amerikanerne som vet best hva de trenger og hva som må gjøres for å skape et bedre samfunn og land! Skal de stemme frem en som skal representere hele den Amerikanse befolkningen er jo det beste alternativet den personen flest kan sammenligne seg selv med.

b.) Hvem henvender han seg til?
- Obama henvender seg til hele Amerikas befolkning. Han bruker hele tiden bevisst ordvalget; vi. På denne måten får han ytret at både han selv, hans familie, McCain, lobbyister og andre høyt stående personer i samfunnet står like mye sammen som en del av Amerika som de fattige og «alminnelige» menneskene. Med andre ord, hver gang Obama henvender seg til det Amerikanske folket bruker han vi som en betegnelse på at han også er en del av dem – at han er en helt vanlig person som bare er der for å fremme Amerikas beste interesser. Han skaper tillit til folket og publikumet gjennom å fortelle om sin egen bakgrunn, om hvorsdan han vokste opp med en mor som jobbet hardt for at de skulle få de beste mulighetene i livet og den beste utdanningen de kunne få. Han forteller om bakgrunnen til sine besteforledre, deres mål i livet og hva de klarte å oppnå i sitt liv. Han forteller om hvor hardt de måtte arbeide for å få målene og drømmene sine til å gå i oppfyllelse. Disse menneskene, hans familie, er hans idoler, hans helter. De er menneskene han ser opp til og menneskene han ser når han ser på Amerika.

c.) Hvilken rytme har talen? Har den sakte partier og langsomme partier?
Hvilken effekt har det?
- Obama er flink til å sette ord på øyeblikket og på felleskapet. Han er dessuten flink til å vise sitt engasjement og til å få publikum og tilhørerne til å føle at de er tilstede og er med på en viktig begivenhet. At de er del av noe nytt som vil skape forandring – eller «Change» som Barack Obama sier. Han stadige gjentagelser ved slutten av hver setning er med på å skape en rytme som gjør det lettere for folket å lytte – å skjønne budkskapet. På denne måten får man fanget opp de viktigste og mest esensielle ordene slik at det ikke gjør noe dersom man ikke må forstår alt Obama sier, man får uansett budskapet med seg.

d.) Har han noen slagord som er lette å huske?
- The change we need. (Change)
- We must keep the American promise.

e.) Hvordan omtaler han sin politiske motstander? Hvilke retoriske grep bruker han for å komme med kritikken:
-Når Obama kommer med kritikk mot sin politiske motstander nevner han både de negative og positive sidene. Han kommer med ordrette sitater fra McCain og forteller det amerikanse publikumet og folket hvordan McCains ord og ytringer ikke vil fremme Amerikas beste – hvordan hans sterke meninger om krigen i Irak, Amerikas økonomiske og politiske framgang i Bush sin regjeringsperiode ikke har og ikke videre vil fremme Amerikas «løfte» til folket. Løfte om bedre tider for folket, mindre skatter, bedre helse og skole tilbud, og ikke minst hjelp og støtte til de som trenger det mest. Obama forteller om hvordan McCain 90% av tiden stemmer på Bush og hvordan han også mener at Bush tar riktige beslutninger 90% av tiden..Med disse ordene forteller han at som demokrat og som enkelt person er han ikke klar til å ta en 10% sjangse i at det blir forandring i Amerika. Med andre ord – han er ikke klar for at John McCain skal blir den nye presidenten. Eller som Obama ordrett sa; «We don't want the next 4 yearsto look like the last 8 years.» Men snar og frisk som denne president kandidaten er, er han også snar med å komme med positive ytringer om sin motstander. Blant annet så sier han i sin tale at «We ow him our gratitude and respect. He can deliver the chains we need.» Så selv om det fra Obamas syn kan virke som om McCain ikke bryr seg oppriktig om Amerikas fattigste og lavstående i samfunnet, så sier han til sitt publikum at «It's not that he doesn't care, but it is that he doesn't know. He just doesn't get it.»

For å si ting på en annen måte. Obama bruker positive ytringer om sin politiske motstander for å fremme hans dåligere sider og valg av ord når han prøver å fremme sin egen sak. Han tar McCains ord og ytringer som forsvar til sine egne ytringer om et bedre Amerika. At Obama kommer med positiv kritikk tillater ham i å komme med flere negative meninger om McCain. På den måten virker ikke Obama så negativ og nedlatende ovefor McCain og hans politiske meninger.



kilder er hentet fra:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2259536.ece
http://www.barackobama.com/tv/speeches.php

Debatt om den norske språkstriden

Etter en vanskelig og merkverdig prøve, var det tid for en debatt om den norske språkstriden i Norge. Hver og en i klassen skulle enten være en viktig person eller tilhenger av en person og komme med viktige, informerende og saklige innlegg. Jeg var en av 3 tilhengere av Knudsen -- og om jeg selv skulle ha sagt det, så gjorde vi i "riksmåls-gjengen" en god jobb i å forsvare riksmålen mot landsmålets og de norrøne skriftspråkets tilhengere..